
Hest er best!
Det er mange som sikkert tenker at ridelinja er en ensidig og svært tidskrevende linje. Og ja, dette stemmer tildels. Vi har mye ansvar liggende på våre skuldre og stallarbeidet må alltid gjøres. Men det finnes likevel utrolig mange spennende og gøyale sider ved det å drive med hest. Da de andre linjene var borte på linjeturer, gledet vi oss over noen svært produktive og morsomme dager i linjeuka.
Det er bra for hesten når rytteren har god utholdenhet. Derfor har ridelinja i år begynt å trene regelmessig styrke i styrkerommet, i tillegg til den daglige ridningen. Ønske om å komme i bedre fysisk form, var gjensidig hos både elvene og læreren, og vår stipendiat Magnhild har engasjert seg på dette område. Men som en fin avveksling i linjeuka, bestemte vi oss for å dra å bade på Råholt i stedet. For treningens skyld, svømte vi mange, mange, mange ganger frem og tilbake i det store bassenget, før vi til slutt sa oss fornøyde med innsatsen og koste oss i sklien den resterende tiden. Vi slappet tilfredse av i det varme boblebadet, hvor praten dreide seg om det vi i øyeblikket er mest opptatte av, nemlig hest.
På tirsdagen akte vi i bakken ved skisenteret i Hurdal. Flertallet av jentene var kledd i kjeledresser, noe som nærmest har blitt vårt daglige antrekk om vinteren. (Dersom man rir lange, kalde rideturer, er det godt å holde varmen på hestryggen!) Som en sammenspleiset gjeng og med rumpe-akebrettene klare mellom beina, frydet vi oss over denne uteaktiviteten. Og ridelinja vet å kose seg når de kan; slitne og røde i kinnene, tente vi bål og grillet pølser og banan med sjokoladebiter i. Vi tilbrakte også en ettermiddag den samme uka hjemme hos vår kjære ridelærer Gøril, hvor vi ble servert blåbærmuffins og snickerskake og så på hestefilm sammen. Hvis det er én film som kan bringe tårene frem hos elleve hestejenter og får hjertene deres til å briste, må det være War Horse!
Linjeuka ble avsluttet med en uoffisiell ridekonkurranse, som var ment som en pekepinn for oss alle, i forhold til hvordan vi lå an i dressurridningen. Elevene gjennomførte Lett C eller Lett B ridebaner, og det ga en mestringsfølelse å få dette overstått. Ridning handler nemlig like mye om følelser til hesten, som det gjør det praktiske hestearbeidet. Det er kjærligheten til dette muskuløse dyret og den gleden og seierfølelsen man opplever i gode øyeblikk, som gjør at vi holder motet oppe når ting ikke går som de burde. Mange dager er slitsomme, og ja, stallvakt kan være tungt tidlig om morgenen – Men det finnes dager som gjør at du aldri kunne bytte bort det å drive med hest mot noe annet i verden; å galoppere fritt over et urørt jorde i flyvende tempo, å snø-kjøre bak en fjording med venner, å ri barbakkturer i skogen, å hoppe et hinder høyt over bakkenivå (Yeeey!!) … dette gjør at hestlivet er verdt alt strevet. Og det er i disse øyeblikkene at man forstår hvor heldig man egentlig er.
Skrevet av Benedicte Samira Pokema elev på Ridning