En metafor om folkehøgskolelivet: «Snøkulen Hurdal Verk»
Hurdal verk folkehøgskole er som en snøkule. Kulen er veldig avgrenset, der hele livet blir utfoldet i kulen. Det er kaldt, det er snø, men varmen man får er fra alle de gode vennene som lever i kulen sammen med deg.
, 26. April 2019
Ofte kan man føle på en lun og varm trygghetsfølelse av å leve inni kulen,
fordi relasjonene som bygges blir så sterke, på veldig kort tid.
Inni kulen får man tid til å puste, og man får tid til
å ta samtalene som ligger på et dypere plan.
Dette er gode forutsetninger for å stifte vennskap som kan vare lenge,
selv når snøen har smeltet, og glasset som danner kulen falmer bort.
Det kan være lett å glemme livet og verden utenfor kulen,
men det er vel det som gjør folkehøyskole-livet så unikt.
Når man tar ferie fra «kulen», er det lett å innse hvor isolert livet på innsiden er.
Det er nettopp derfor jeg velger å omtale tilværelsen på skolen som i en kule.
Mange opplever ofte at det kan være vanskelig å forklare
venner og familie hvordan livet på folkehøgskole er,
for man må nesten oppleve å leve på innsiden av snøkulen selv.
Det er mye som kan bli forsterket på innsiden av kulen.
Alt i fra vennskap, tro eller kjærlighet til en rusten hobby.
På hvf er det rom for å utfolde seg på mange områder.
Folkehøyskole er med andre ord en fantastisk
mulighet til å investere i eget liv.
Jeg er derfor glad for at minnene fra hvf kan skrives ned på papir,
for når det er slik at jeg er ferdig her,
og minnene falmer fordi jeg lever utenfor snøkulen,
så kan jeg heldigvis lese om dem,
svart på hvitt.
-Av Malin Rusten, Elevrådsleder, går «Explore Sør-Amerika»